Oppstartshastigheten er slående. Selv etter å ha brukt operativsystemet i noen måneder og installert endel programvare tar det rundt 30 sekunder fra jeg skrur på maskinen til Windows er klar til bruk. Mye av dette skyldes nok SSD, men er likevel veldig behagelig. Windows 8 har som kjent to ulike modus; Metro som ligner Windows Phone, og desktop (skrivebord) som ligner Windows slik vi kjenner det fra Windows 95 til Windows 7.
Metro UI
 |
| Metro |
Alt du kjører i Metro-modus tar som standard alltid opp hele skjermen, så navnet Windows er ikke lengre så dekkende. Programmene har heller ingen opplagte menyer, eller brukergrensesnitt. I starten virker alt veldig sært, og lite gjennomtenkt. Riktignok ser det relativt minimalistisk ut, uten forstyrrende elementer, men når det skal brukes blir det fort forvirrende. Høyreklikking er reservert for å få opp menyer, for eksempel ulike faner i nettleseren. Noe så enkelt som å avslutte et program er langt fra opplagt. Det er ingen velkjente kryss i noen hjørner. Derimot må man peke musen øverst på skjermen, trykke og dra musa nedover for å lukke programmet. Dette føles nok mer naturlig om man har en berøringsskjerm enn å bruke musa. Heldigvis fungerer også tastatursnarveiene ALT + F4, eller Windows-tasten for å komme tilbake til hjemskjermen.
Ved å bevege musa i ulike hjørner finner man snarveier og generelle menyer. Det føles veldig tungvint, og selv enkle oppgaver krever mye tålmodighet. For en som prøver Windows 8 for første gang er det trolig mye som skulle vært såre enkelt som man ikke får til. Flere ganger har jeg vært nødt til å søke på nettet for å finne ut hvordan jeg gjør noe. Nevnte jeg hvordan man skrur av datamaskinen? Man kan kanskje kritisere tidligere Windows-versjoner for at man må trykke start for å avslutte, men hold deg fast. I Windows 8 må man bevege musa ned i høyre hjørne til det dukker opp en meny. Deretter må man trykke innstillinger. Fra denne menyen er det en avsluttknapp, hvor man får spørsmål om å restarte, sette i dvalemodus, eller slå av maskinen. Heldigvis er det andre muligheter, men de er ikke intuitive. Jeg har f.eks lagt til en flis som gjør operasjonen for meg.
Forøvrig er Windows tettere integrert med andre tjenester. Du kan velge en offline konto, men det legges opp til å bruke din live-id. Dersom du bruker hotmail, messenger, eller xbox har du helt sikkert en slik ID. Fordelen med å bruke en online-konto er at du kan synkronisere endel av dine brukerinnstillinger til nettskyen. Jeg har ikke testet det på noen andre maskiner, men jeg forstår det slik; Dersom jeg logger på med min konto på en annen PC, vil jeg beholde fargevalg, kontakter, e-post-innstillinger, bakgrunner, mm. Dessuten vil du få enkel tilgang til hotmail/outlook, med e-poster, kontakter og kalendere du eventuelt har der. Det er også mulig å koble til andre tjenester som Facebook og Google, som trolig er mer brukt idag.
Skrivebord
Heldigvis er det enkelt å komme seg bort fra Metro, og tilbake til gode gamle skrivebordsversjonen av Windows. Dette gjør man ved å trykke på flisen på Metroskjermen som heter skrivebord. Her er det meste kjent, og programmene oppfører seg som vinduer og kan lukkes på vanlig måte. Dette minner i grunn om Windows 7, men har endel forbedringer. For å nevne noen få, setter jeg pris på bedre brukervennlighet dersom man bruker flere skjermer. For eksempel kan programmer som kjøres på den andre skjermen vises på en separat oppgavelinje. Forbedringene fra Windows 7, som å dra et vindu til en av kantene fungerer også. Ribbon-grensesnittet som gradvis har blitt mer brukt av Microsoft de siste fem årene er også integrert i flere av programmene, f.eks i mappenavigering (Windows Explorer).
 |
| Oppgavebehandlig |
Til stadighet oppdager jeg nye mindre forbedringer. Under filkopiering kan du se grafer over hastigheten, og hele kopieringen kan settes på pause. Jeg ser ikke den store nytteverdien i dette, for om du lukker vinduet, eller starter maskinen på nytt må du likevel starte forfra. Oppgavebehandling har fått en real overhaling, og er mer oversiktlig, når du først blir vant til den. Det er i allefall mulig å se mye mer informasjon enn tidligere.
Den største merkbare forskjellen er at startmenyen er forsvunnet. Når man har vært vant til denne i snart to tiår, virker det som et merkelig valg. Istedet er den byttet ut med hjemskjermen på Metro-grensesnittet. I starten irriterte jeg meg mye over dette valget. Etter en stund oppdaget jeg at det i prinsippet er det samme som startmenyen i fullskjerm. Installerer man nye programmer legger disse seg her, omtrent som de gjør i startmenyen på tidligere versjoner. Den største aha-opplevelsen fikk jeg imidlertid da jeg oppdaget at man kan bare begynner å skrive en tekst for å starte et søk. Om man kun bruker Metro-versjonen som en ny startmeny, kan man godt kategorisere den som en launcher. Ikke akkurat et must.
Konklusjon
For å prøve å konkludere ser jeg på Windows 8 som en oppgradering med et relativt unødvendig tillegg i form av Metro. Ettersom skrivebordsversjonen fungerer såpass likt, med endel forbedringer ser jeg ingen grunn til å fraråde noen å skaffe seg nyeste versjon. Foreløpig ser jeg ikke noen stor fordel med Metro, det er en launcher som er fin, men ikke nødvendig. Dette kan fort forandre seg dersom mange utviklere lager metro-versjoner av programmene sine. Jeg vil tro endel hopper på bølgen i tiden framover. Likevel tror jeg dette fungerer bedre for tablets, og maskinvare som støtter berøring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar